Historie
Stillasets historie
Folk har bygd stillas så lenge de har bygd høyt, men stillaset du ser på en norsk byggeplass i dag, er en ganske ung oppfinnelse. Her er historien, med årstall sjekket mot produsenter, museer og regelverk.
Av Ole Emil Frikstad Urstad · Slik regnes tallene ut ·

Når kom det moderne stillaset?
Det moderne stålstillaset kom fra Storbritannia. Daniel Palmer-Jones startet Tubular Scaffolding Company i 1905, og koblingene Scaffixer (1909) og Universal Coupler (1918) erstattet tausurringer med stål. SGBs første rammesystem kom i 1944, systemstillas med rosett og kopp i 1974 og 1976. Ifølge Alutec ble Jamax Norges første typegodkjente stillas i 1990.
Hvor gammelt er stillaset?
Så gammelt som behovet for å jobbe over hodehøyde, men de eldste sporene er tynnere enn mange framstillinger gir inntrykk av. I Lascaux-hulen i Frankrike er noen figurer malt der veggen møter taket, 2,5 til 3,5 meter over gulvet. Det franske kulturdepartementets nettsted om Lascaux forteller at André Glory, som undersøkte hulen fra 1952 til 1963, mente å ha funnet hull med dryppsteinsbelegg der sammenføyde bjelker hadde stått, brukt da den store svarte oksen ble malt (kulturdepartementet om adkomst til veggene). Senere forskere tok observasjonen videre, men med forbehold. Departementet konkluderer forsiktig: stillas ble brukt til enkelte figurer, men det må ikke generaliseres, og stillas eller stenger kan ikke utelukkes i noen få tilfeller.
Dateringen er like nøktern. Departementets side om datering oppgir radiokarbonresultater fra 15 500 år før nåtid (trekull analysert i 1951) til 18 600–18 900 år før nåtid (et reinsdyrgevir analysert i 1998 og 2002).
Det første tydelige bildet av et stillaslignende reisverk er gresk. Bronsestøperiskålen i Berlin (Erzgießerei-Schale), en attisk rødfigurert drikkeskål, ligger i Antikensammlung ved Staatliche Museen zu Berlin med inventarnummer F 2294, og museet daterer den til 500–475 f.Kr. (museets registrering). På den ene utsiden står en krigerstatue i overstørrelse i en stor treramme mens to arbeidere polerer den. Museet kaller det en ramme, ikke et stillas, men funksjonen er den samme: den holder håndverkerne i arbeidshøyde.
Hva er stillashull i gamle murer?
På borger og middelalderkirker ser du ofte rader med små firkantede hull. Det er stillashull (på engelsk putlog holes), spor etter korte bjelker som lå med den ene enden inne i muren og den andre på en langsgående bjelke festet til stolper. Plankene lå oppå. Museum voor de Oudere Technieken (MOT) i Grimbergen i Belgia forklarer på sin side om trestillas at hullene ble laget i muren mens den ble bygd, og at de vanligvis ble tettet etterpå for å holde vannet ute. Noen bygg har dem fortsatt åpne i fasaden, og ved restaurering brukes de iblant om igjen.

Hvordan var trestillas og bambusstillas bygd?
I de fleste århundrer var et stillas stokker surret sammen med tau: tre i Europa, bambus i Asia. Spirene sto i bakken eller på underlag, bjelkene ble surret på tvers, og plankene lagt over. Ifølge MOT ble delene i hovedsak bundet med tau fordi tauet kunne brukes om igjen og var billigere enn spiker, og i deres region var spirene rundtømmer helt til rundt 1950, da metall tok over.
Trestillaset har satt spor i norsk regelverk. Forskriften har fortsatt egne krav for stillas av tre: § 17-15 sier at trematerialer skal være umalte og uskadet, og arbeidsplassforskriften § 2-22 tillater 0,10 m fotlist på trestillas med gulvhøyde under 8 meter, mot 0,15 m på andre stillas.
Bambus brukes fortsatt i Hongkong. I mars 2025 sa myndighetene der at minst halvparten av nye offentlige byggekontrakter skal bruke metallstillas, og viste til 23 dødsfall i bambusstillasulykker siden 2018 (Scaffmag).
Når kom rør og koblinger?
Overgangen fra tau til stålkoblinger skjedde i Storbritannia. Ifølge tidslinjen til SGBs etterfølger BrandSafway:
- 1905: Daniel Palmer-Jones grunnlegger Tubular Scaffolding Company.
- 1909: koblingen Scaffixer erstatter tausurringer.
- 1918: Universal Coupler, koblingen som markerte overgangen fra tre og tau til stålrør og koblinger.
- 1919: firmaet blir Scaffolding Great Britain, SGB.
- 1944: SGB lanserer sitt første rammesystem.
- 1976: SGB lanserer Cuplok, der bjelker låses i kopper på spiret.
Bransjemagasinet Scaffmag skriver i sin historikk at firmaet til Palmer-Jones fikk et oppdrag på ombyggingen av Buckingham Palace i 1913.
Rør og koblinger er fleksibelt, men tregt, fordi hvert knutepunkt er en løs kobling. Rammer med spir og tverrbjelke sveiset sammen gir fart på lange, rette fasader. Jamax er et eksempel på et lett rammestillas.
Når kom systemstillaset?
Det tyske firmaet Layher ble grunnlagt i 1945, kom med fasaderammene Speedyscaf i 1965 og med Allround-systemet i 1974, ifølge Layhers egne milepæler. Allround har en rosett på spiret og kilehoder på bjelkene, og erstattet rør og koblinger på kompliserte konstruksjoner.
Layher tok i bruk aluminium allerede i 1957, og SGBs tidslinje nevner aluminiumstårn i 1975. Lettere komponenter betyr mindre å bære når et lite lag bygger stillaset for hånd, del for del.
Hvem er de nordiske stillasprodusentene?
To nordiske produsenter:
- HAKI startet i Sibbhult i Skåne og har fortsatt produksjonen der. Firmaet beskriver seg som et etablert navn i bransjen i over 70 år og er representert i mer enn 25 land (HAKI). HAKI Universal er firmaets modulsystem for fasader og industri.
- Jamax er norsk. Ifølge Alutecs historikk ble forløperen Jamek grunnlagt i 1969 og var pioner på stillas fra 1970 til 1986. Brødrene Knut-Jarle og Espen Aspenes startet Alutec i 1986 og kjøpte tegningene og rettighetene til Jamek-stillaset. Ifølge Alutec ble Jamax Norges første typegodkjente stillas i 1990; i 1994 fikk Alutec egen produksjon i Jameks gamle fabrikk, og i 2017 ble Jamax sertifisert av SINTEF.
Hvordan Jamax-rammene settes opp på en vanlig fasade, med belastningsklasse og forankring, går vi gjennom i guiden om å planlegge fasadestillas.
Hvilke regler har formet stillaset i Norge?
Standardene kom etter at stillaset ble et industriprodukt.
- Britisk BS 1139 (1964) var en av de første standardene for metallstillas.
- Europeisk HD 1000 (1988) gjaldt stillas av prefabrikkerte deler og ble trukket tilbake i desember 2003 og erstattet av EN 12810-1.
- NS-EN 12810 og NS-EN 12811 brukes i dag også i Norge. Store norske leksikon peker på at de tekniske kravene delvis bygger på disse standardene.
- Forskrift om utførelse av arbeid ble fastsatt 6. desember 2011 og trådte i kraft 1. januar 2013.
- Kapittel 17 om arbeid i høyden er i sin helhet endret to ganger, ifølge Lovdata: ved forskrift 30. desember 2013 nr. 1725 (i kraft 1. januar 2014) og ved forskrift 26. juni 2015 nr. 806 (i kraft 1. januar 2016).
Kapittel 17 er det som merkes mest i hverdagen: det stiller krav til dokumentert opplæring etter stillashøyden, til kontroll før bruk og til forankring. Timetallene for opplæringen i § 17-2 til § 17-4 står i stillasregler i Norge, kontrollen etter § 17-9 i sjekklisten for stillaskontroll, og belastningsklassene i artikkelen om belastningsklasser.
Tidslinje for stillasets historie
| Årstall | Hendelse |
|---|---|
| 15 500–18 900 år før nåtid (radiokarbon) | Lascaux; bjelkehull rapportert i Den aksiale gangen |
| 500–475 f.Kr. | Bronsestøperiskålen i Berlin viser en statue i en treramme |
| Middelalderen | Trestillas på bjelker i stillashull i muren |
| 1905 | Tubular Scaffolding Company grunnlegges |
| 1909 | Scaffixer-koblingen |
| 1918 | Universal Coupler |
| 1919 | Scaffolding Great Britain (SGB) |
| 1944 | SGBs første rammesystem |
| 1945 | Layher grunnlegges |
| 1957 | Layher tar i bruk aluminium |
| 1969 | Jamek, forløperen til Jamax, grunnlegges |
| 1974 | Layher Allround |
| 1976 | SGB Cuplok |
| 1986 | Alutec grunnlegges og overtar Jamek-stillaset |
| 1988 | HD 1000 |
| 1990 | Jamax blir Norges første typegodkjente stillas, ifølge Alutec |
| 2003/2004 | EN 12810 og EN 12811 erstatter HD 1000 |
| 2013 | Forskrift om utførelse av arbeid trer i kraft |
| 2016 | Kapittel 17 endret i sin helhet (forskrift 26. juni 2015 nr. 806) |
| 2017 | Jamax SINTEF-sertifisert |
Fra tegnebrett til 3D-modell
I mesteparten av 1900-tallet ble et stillas planlagt med blyant: en skisse av fasaden, fag talt for hånd og en materialliste skrevet etter hukommelsen. Produsentene var først ute med programvare for egne systemer, og i dag finnes alt fra AutoCAD-tillegg til nettbaserte verktøy med statikk. I artikkelen om hva et stillasprogram gjør går vi gjennom hva de ulike verktøyene dekker.
Selve metoden er den samme som i stillashullenes tid: mål veggen, del den i fag, bygg etasjer opp til arbeidshøyden, forankre og sikre kantene. ScaFix gjør den samme gamle rekkefølgen på skjermen, fra vegglengde til fag, etasjer og deleliste for et valgt system, som planleggingshjelp og ikke som statisk beregning.
Fotlisthøydene og paragrafene over er gjengitt som historie og planleggingsinformasjon, ikke som godkjenning. Det er arbeidsplassforskriften og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17, som Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og produsentens monteringsanvisning som gjelder, og en kvalifisert person skal kontrollere stillaset før det tas i bruk.
Ofte stilte spørsmål
Hvem fant opp stillaset?
Ingen enkeltperson; stillas av stokker og tau er tusenvis av år gammelt. Stålstillaset med rør og koblinger kan derimot føres tilbake til Daniel Palmer-Jones og firmaene hans i Storbritannia mellom 1905 og 1919.
Når ble Jamax laget?
Forløperen Jamek ble grunnlagt i 1969 og laget stillas fra 1970. Alutec overtok rettighetene i 1986, og ifølge Alutec ble Jamax Norges første typegodkjente stillas i 1990.
Hvor kommer HAKI fra?
HAKI startet i Sibbhult i Skåne i Sverige, der produksjonen fortsatt ligger, og har ifølge egen presentasjon vært i bransjen i over 70 år.
Hvor står dagens opplæringskrav?
I kapittel 17 i forskrift om utførelse av arbeid, § 17-2 til § 17-4, i den versjonen som gjelder fra 1. januar 2016. Timetallene per stillashøyde står i stillasregler i Norge.
Når kom rammestillas og systemstillas?
SGB lanserte sitt første rammesystem i 1944, ifølge firmaets egen tidslinje. De store modulsystemene kom på 1970-tallet: Layher Allround med rosett i 1974 og SGB Cuplok med kopper i 1976.
Kilder
Primærkildene bak artikkelen, med datoen hver kilde ble lest.
- Det franske kulturdepartementet, Lascaux: adkomst til veggene (nettstedet var under vedlikehold 23.10.2026; lest i Internet Archive-kopi fra 10.01.2026) (lest 23. oktober 2026)
- Det franske kulturdepartementet, Lascaux: datering av figurene (Internet Archive-kopi fra 05.01.2026) (lest 23. oktober 2026)
- Staatliche Museen zu Berlin, Antikensammlung: Erzgießerei-Schale, F 2294 (lest 23. oktober 2026)
- MOT Grimbergen: trestillas (lest 23. oktober 2026)
- BrandSafway (SGB): historikk (lest 23. oktober 2026)
- Scaffmag: Reaching for the sky (2016) (lest 23. oktober 2026)
- Layher: milepæler (lest 23. oktober 2026)
- Alutec/Jamax: historikk (lest 23. oktober 2026)
- HAKI: om HAKI (lest 23. oktober 2026)
- Lovdata: forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 17 (med endringsforskrifter) (lest 23. oktober 2026)
- Lovdata: arbeidsplassforskriften, kapittel 2 (lest 23. oktober 2026)
- Store norske leksikon: stillas (lest 23. oktober 2026)
- Genorma: HD 1000:1988 (lest 23. oktober 2026)
- Scaffmag: Hongkong fases ut bambusstillas (mars 2025) (lest 23. oktober 2026)