Hopp til innhold

Sikkerhet

Stillas i vind, snø og vinter

Om vinteren kommer de kraftigste vindkastene, snøen som legger seg på plattformene og telen som løfter og senker underlaget. Her er grensene produsentene oppgir, hva forskriften krever av kontroll etter uvær, og hvorfor et gult farevarsel fra Meteorologisk institutt kommer for sent som stoppsignal.

Av Ole Emil Frikstad Urstad · Slik regnes tallene ut ·

Jamax-stillas rundt et hus på 11,4 × 5,3 m med saltak (gesims 4,5 m, møne 6 m), tegnet av ScaFix sin 3D-modell
Jamax rundt eksempelhuset, slik ScaFix tegner det i 3D.

Hvor mye vind tåler et stillas før arbeidet må stoppe?

Produsenten bestemmer. Jamax sier at arbeid i stillaset skal avsluttes når det meldes vind som kan gi kast på 17,9 m/s, og det kan skje allerede ved meldt middelvind på 10 m/s i åpent landskap og 14 m/s i by. Forskriften sier i tillegg at arbeid i høyden ikke skal utføres når været gir risiko.

Hva sier forskriften om vind?

Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 nevner vinden tre steder. § 17-6 sier at arbeid i høyden ikke skal utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. § 17-7 krever at vindkreftene som påvirker et stillas, tas med i beregningen. Og § 17-18 sier at forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset.

Ingen av paragrafene nevner et tall i meter per sekund. Tallene står i monteringsanvisningen for systemet du bruker, og Arbeidstilsynet skriver at vind og andre krefter som kan påvirke stillaset, må inkluderes i beregningen (Arbeidstilsynet: montering og bruk av stillas).

Hvilke vindgrenser oppgir produsenten?

Det varierer mer enn mange tror. Jamax-anvisningen (kapittel 14.1) skiller mellom to grenser: arbeid i stillaset avsluttes ved 200 N/m² vindhastighetstrykk, som anvisningen setter lik kast på 17,9 m/s, mens selve stillaset er beregnet for 1 120 N/m². Der beregninger viser høyere trykk, skal avstanden mellom veggfestene ned fra 4 m til 2 m. Anvisningen legger ansvaret på montøren eller kontrolløren og viser til Eurokode 1 for vindlasten på akkurat det stedet stillaset står.

HAKI Universal-anvisningen gir derimot ingen vindhastighet for når arbeidet skal stoppe. Den behandler vind bare gjennom forankringen: feste hver 4. meter i høyden, og egen beregning for et inndekket stillas (side 41). Står det ikke et tall i anvisningen, må grensen komme fra virksomhetens egen risikovurdering etter § 17-6. Et stillas på et nes ved kysten og et stillas i en bakgård i Oslo har uansett ikke samme dimensjonerende vind, selv med samme veggfester.

Plettac SL 70/100-stillas langs en lang fasade på 27,5 m med saltak, gesims 7 m, i ScaFix sin 3D-modell
Plettac SL 70/100 langs en fasade på 27,5 m.

Middelvind, vindkast og Beaufort: hva betyr værmeldingen?

Navnene i værmeldingen gjelder alltid middelvinden, vanligvis målt over ti minutter. Statsmeteorolog Kristin Seter ved Meteorologisk institutt skriver i Store norske leksikon at vindkastene gjerne er 1,5 ganger middelvinden, og at du ved meldt stiv kuling på 15 m/s må regne med kast på over 20 m/s (SNL: vindkast).

BeaufortBetegnelseMiddelvind (m/s)
4Laber bris5,5–7,9
5Frisk bris8,0–10,7
6Liten kuling10,8–13,8
7Stiv kuling13,9–17,1
8Sterk kuling17,2–20,7
9Liten storm20,8–24,4

Kilde: SNL: Beauforts vindskala. Legg Jamax-tallene inn i tabellen: grensen på 17,9 m/s i kast kan nås allerede ved frisk bris i åpent landskap og ved liten kuling i by. Det er langt under det mange tenker på som «storm».

Hvorfor er et gult farevarsel for sent?

Meteorologisk institutt sender farevarsel for kraftige vindkast etter faste kriterier som varierer med landsdel. I en hendelsesrapport fra 2024 oppgir MET at kriteriene er 19 m/s for gult og 23 m/s for oransje i indre strøk Østafjells, og 28 og 32 m/s ytterst på Skagerrakkysten (MET info 32/2024).

Begge tallene gjelder kast, akkurat som grensen i anvisningen. Det betyr at arbeidet i et Jamax-stillas skal være avsluttet før det gule nivået i innlandet nås, og godt før det ved kysten. Bruk derfor vindkastprognosen for stedet, ikke farevarselet, når dere planlegger dagen. Rydd løst materiell, plank og presenningsrester av plattformene før dere går, så vinden ikke får noe å ta med seg.

Hva må kontrolleres etter uvær?

§ 17-9 sier at stillaset skal kontrolleres før det tas i bruk etter uvær og når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke. Det samme gjelder når stillaset har stått ubrukt i en uke eller mer, noe som ofte skjer i juleferien. Kontrollen skal gjøres av en kvalifisert person etter §§ 17-2 til 17-4. Selve punktene står i sjekklisten for stillaskontroll; etter storm starter du med veggfestene, bunnskruene og alt som er kledd inn.

Hva gjør presenning og nett med stillaset?

De gjør stillaset til et seil. Arbeidstilsynet skriver at stillas skal dimensjoneres for å tåle tilleggsbelastningene fra inndekking, og at tildekking øker risikoen ved brann. Hvor mye kraften per veggfeste øker med nett og presenning, og hvor tett festene da skal sitte, står i forankring av stillas. Les mer om hva plattformene tåler i artikkelen om belastningsklasser.

Vinden kan også løfte. Jamax lager egne stormsikringsbeslag som hektes under de øverste plattformene, fordi øverste nivå kan løfte seg i kraftig vind, og anvisningen sier at det er montøren eller kontrolløren som vurderer når de trengs. En presenning som har revet seg løs, skal ikke strammes opp av den som tilfeldigvis er på plass; det er en endring av stillaset.

Hvor mye snø tåler plattformene?

Snø er last, og et kraftig snøfall kan overstige det plattformen er beregnet for. Jamax sier at snø skal ryddes bort fra plattformene i vinterhalvåret, og at stillaset bør kontrolleres etter uvær før det tas i bruk igjen. HAKI skriver at snø og is skal fjernes omgående (HAKI Universal monteringsanvisning, side 41).

Is er en egen fare. Arbeidsplassforskriften § 2-24 krever at utendørs arbeidsplasser så langt mulig er innrettet slik at arbeidstakerne ikke kan gli eller falle, og Arbeidstilsynet sier at stillasgulv skal ha en overflate som motvirker at de blir glatte. Strø eller sand plattformer og trappetårn som har fått rim eller is, og måk aldri snø over rekkverket ned på et fortau der folk går.

Hva gjør telen med underlaget?

Tele er frossen jord, og den løfter seg der jorda inneholder finkornet materiale som leire og silt. Når telen går i vår, er jorda overmettet med vann som telen har trukket opp om vinteren (SNL: tele). Underlaget som var hardt som betong i januar, kan da bli bløtt nok til at en fot synker.

§ 17-8 krever at underlaget har tilstrekkelig bæreevne. Jamax regner ut at et 25 m høyt stillas gir 465 kg på hver stillbar fot, og anbefaler en underlagsplank på minst 36 × 198 mm og 500 mm lengde per fot på løse masser, leire og plen. Sjekk bunnskruene og plankene etter hver kuldeperiode og hvert mildvær.

Kulden skader også materiellet. Jamax advarer mot at søle, snø og is tetter stolpene i rammene; vannet fryser, og røret kan sprekke så det ikke kan repareres. Etter demontering om vinteren bør rammene stå en periode på et oppvarmet lager så ispropper smelter før de lagres ute.

Hvor mye lys trengs i mørketiden?

Arbeidsplassforskriften § 2-11 sier at arbeidsplasser utendørs skal være tilstrekkelig opplyst med kunstig belysning når dagslyset ikke er nok, at ferdselsveier skal ha lys der sikkerheten krever det, og at lysinstallasjonene skal være tilpasset klimaet. På et stillas betyr det at trappetårnet, stigeåpningene og plattformene folk går på, er opplyst, ikke bare arbeidsflaten. En lyskaster som henger løst i rekkverket, blir selv en del av vindlasten.

ScaFix viser fag, etasjer og veggfester i en 3D-modell og en deleliste før materiellet bestilles, men vindberegningen etter § 17-7 gjør den ikke.

Dette er planleggingsinformasjon, ikke en statisk godkjenning. Vindgrenser, forankringsmønster og innkledning følger produsentens monteringsanvisning og eventuelle beregninger; reglene står i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 på Lovdata og i Arbeidstilsynets veiledning. En kvalifisert person skal kontrollere stillaset etter uvær før det tas i bruk igjen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye vind tåler et stillas?

Selve stillaset er beregnet for langt mer vind enn det er lov å arbeide i. For Jamax er grensen 1 120 N/m² for stillaset og 200 N/m², kast på 17,9 m/s, for arbeid. HAKI oppgir ingen stoppgrense, bare forankringskrav, så der må grensen settes i risikovurderingen.

Må stillaset kontrolleres etter storm?

Ja. § 17-9 krever kontroll før bruk etter uvær og etter at stillaset har stått ubrukt i en uke eller mer, uansett når forrige kontroll ble gjort.

Er liten kuling for mye til å jobbe i stillas?

Det kan være det. Liten kuling er 10,8–13,8 m/s middelvind, og kastene kan bli rundt halvannen gang så sterke. Jamax sier at arbeid skal stoppe når kast på 17,9 m/s kan oppstå.

Må jeg måke snø av stillaset?

Ja. Både Jamax og HAKI sier at snø skal fjernes fra plattformene, fordi snøen er last og gjør underlaget glatt. Måk den ned på et avsperret område, ikke over rekkverket.

Kan telen få stillaset til å synke?

Ja. Når telen går, blir leire og silt bløte, og en stillbar fot kan synke eller skli. Kontroller underlagsplanker og bunnskruer etter mildvær.

Kilder

Primærkildene bak artikkelen, med datoen hver kilde ble lest.